Jeg skrev „Han” i 2017. Det var for meg en forfatteroppgave – for lenge siden skrev jeg ikke så kort fortelling og jeg hadde lyst å prøve at jeg fortsatt kan. Takket være Tomasz, Monica og Hilde ble det oversatt til norsk (jeg er veldig takknemlig for dette). Og endelig kan mine norske og norskspråklige venner lese en av mine fortellinger. Kos dere med teksten ;) Nede er full .pdf-versjon.
Fragment:
Et bilde av de som ble drept var en større pinsel enn Hans daglige dose av gift, som jeg, på en måte, hadde blitt resistent mot. Jeg var redd at det ble for alltid – hverdagstortur og av og til en voldelig katarsis. Fram til politiet skulle finne meg. Jeg kjente at det bare var et spørsmål om tid, fordi Han ble mer og mer bekymringsløs og fulgte blindt begjærene sine uten å tenke på konsekvensene. Fangenskapet, rettsmøtet, dommen, fengselscellen – alt dette skulle bli for meg, ikke for Ham. Gjerningspersonen ble aldri straffet, fordi Han skulle koble seg ut og la meg bli alene med alt dette.
Plutselig kom jeg på noe. Jeg stanset med en kniv i hånden over en halvskåret agurk. Kanskje det var det Han ville? Kanskje alle de drepte personene var en vei, midler til det ekte målet – å tilintetgjøre meg? Han kunne se på fallet mitt og glede seg over hvert moment. Han kunne bli mett av min skam, smerte og frykt helt til enden av sine/mine/våre dager. Glem det.
Han – .pdf-versjon