Jeg skrev „Han” i 2017. Det var for meg en forfatteroppgave – for lenge siden skrev jeg ikke s\u00e5 kort fortelling og jeg hadde lyst \u00e5 pr\u00f8ve at jeg fortsatt kan. Takket v\u00e6re Tomasz, Monica og Hilde ble det oversatt til norsk (jeg er veldig takknemlig for dette). Og endelig kan mine norske og norskspr\u00e5klige venner lese en av mine fortellinger. Kos dere med teksten ;) Nede er full .pdf-versjon.<\/p>\n
Fragment:<\/p>\n
Et bilde av de som ble drept var en st\u00f8rre pinsel enn Hans daglige dose av gift, som jeg, p\u00e5 en m\u00e5te, hadde blitt resistent mot. Jeg var redd at det ble for alltid \u2013 hverdagstortur og av og til en voldelig katarsis. Fram til politiet skulle finne meg. Jeg kjente at det bare var et sp\u00f8rsm\u00e5l om tid, fordi Han ble mer og mer bekymringsl\u00f8s og fulgte blindt begj\u00e6rene sine uten \u00e5 tenke p\u00e5 konsekvensene. Fangenskapet, rettsm\u00f8tet, dommen, fengselscellen \u2013 alt dette skulle bli for meg, ikke for Ham. Gjerningspersonen ble aldri straffet, fordi Han skulle koble seg ut og la meg bli alene med alt dette.
\nPlutselig kom jeg p\u00e5 noe. Jeg stanset med en kniv i h\u00e5nden over en halvsk\u00e5ret agurk. Kanskje det var det Han ville? Kanskje alle de drepte personene var en vei, midler til det ekte m\u00e5let \u2013 \u00e5 tilintetgj\u00f8re meg? Han kunne se p\u00e5 fallet mitt og glede seg over hvert moment. Han kunne bli mett av min skam, smerte og frykt helt til enden av sine\/mine\/v\u00e5re dager. Glem det.<\/p>\n